Min leilighet

Jeg tenkte jeg skulle vise dere leiligheten min! Den er ikke helt som leiligheten til Bruce Willis i «det femte element», men det er heller ikke noe playboy mansion. Leia er på 100kr dagen. Den ligger ikke langt fra skolen og det er relativt kort til iallefall fire matbutikker. Jeg vil anslå at leiligheten er på 20-22kvm. Jeg har alt jeg trenger av fasiliteter. Hvis vi starter innerst så har jeg en flott veranda. Jeg har utsikt til både vei og toglinje. Noen ganger lukter det stram fisk utpå der, men andre ganger lukter det god mat. Dette er også stedet hvor jeg henger opp klærne mine.

Det er ikke noe havblikk her, men jeg kan se om sola skinner

Her er veien til jobb.

I dagligrommet/soverom har jeg en pult, stol og en seng. Senga er veldig fast. Jeg slo meg første gang jeg hoppa oppi senga fordi jeg var ikke klar over at den var så hard. Det er ikke noen Jensen kontinental madrass for å si det sånn. Jeg har også et skap som jeg prøver å holde ryddig.

Seng, pult og ryggsekk. Dette er tatt dagen jeg kom til Japan.

Her er andre veien. Strykejern følger med leilighetn

På kjøkkenet har har jeg kjøleskap med fryser, nå fylt opp med japansk mikromat. Jeg har mikrobølgeovn på toppen. Jeg har en stekeplate som jeg ikke har funnet ut hvordan jeg skal bruke og en vask. Dessuten har jeg gått til innkjøp av en liten ovn og en vannkoker. Med ovnen kan jeg steke allslags ferdigmat og vannkokeren er fin for te og nudler. Å lage mat selv er nesten bortkastet. Her kan man kjøpe ferdig fersk middag for en billig penge. Kjøkkenet fungerer også som gang foajé/gang.

Her kan vi se litt av kjøkkenet. Bad og toalett er til venstre.

Badet er egentlig bare et stort dusjkabinett med et lite badekar.

Doene i Japan fortjente en egen post. Det får komme senere. Min do er iallefall flott selv om den ikke er så avansert. Det beste med doen er at du kan vaske hendene med det vannet du trekker ned med. Det følger det med egne dotøfler. Jeg må være ærlig å si at jeg sluntrer litt unna når det gjelder bruken av de.

Tøflene er for små og jeg tror ikke jeg skal investere i noen nye.

Uke 3

Jeg tenkte å ta neste bolk i et jafs slik at jeg var a jour, men så gikk tida fort og jeg er en uke på etterskudd igjen. Forrige uke var ikke like spennende. Nå er ikke alt nytt for meg lenger og derfor ikke like spennende. Det er allikevel noen høydepunkter som jeg synes at jeg bør nevne.

Mandagen startet friskt. Vi startet rett på laben for å mekke batteri. Man skulle tro at jeg aldri har gjort annet før, for det går som en lek. Avdelingen jeg er ved har alt på stell så det skulle egentlig bare mangle at det ikke gikk unna. Mine kollegaer her i Japan jobbet med dette i over ti år, mens vi i Trondheim har holdt det gående i snart ett. Det er ganske ikke så vanskelig å lage batteri, men det krever konsentrasjon og tålmodighet. Det involverer mye pirkearbeid og nøyaktighet. Dessuten må alt gjøres inne i en hanskeboks. Hele uka gikk egentlig med til dette arbeidet. I tillegg har jeg fungert som rettleser til en vitenskaplig artikkel. Japanerne er ikke verdensmestere i engelsk, samt at de har en annen setningsoppbygning enn oss og britene. Det fører til mye rart. Det var kanskje ikke så artig å rettlese, men jeg var fornøyd for det er en fin måte å sette seg inn i arbeidet deres på. Uansett så måtte jeg en tur ut på laben for å se hva de gjorde før jeg skjønte hva de egentlig prøvde å fortelle med artikkelen. Slik jobbing gir også veldig mye respekt. Vi vet jo hvor viktig det er med respekt! Nå studentene ser at jeg retter og hjelper third in command, blir de nok mektig imponert!

Matmessig ble det veldig likt uke 1. Avdelingen min har kanskje 8-10 restauranter som de bytter imellom. Alle steder er veldig gode og prisen for lunsj ligger på mellom 30 og 60kr. Jeg tar lunsjen som middag og synes jeg får god valuta for pemgene. Jeg ble bare overrasket en gang denne uken i matveien. På mange av stedene vi besøker har de lunsjmeny. Det betyr at de har en begrenset meny. I dette tilfellet hadde de bare to alternativer. Det er ene var en rett de kaller «foreldre og barn», som er egg og kylling. Det andre var noe jeg fikk forklart som røkt kylling. Jeg var litt skeptisk til røkt kylling så jeg satsa på «foreldre og barn». Dette var et lykketreff for maten min var god, mens røkt kylling viste seg å være rå kylling. Jeg må si at jeg ble litt forbauset over denne maten. Jeg har blitt opplært til at rå kylling er fy fy, men her satt de å gafla i seg rå kylling. Jeg forklare at dette spiste vi ikke i Norge pga salmonellabakterien. De var også redd for salmonella i Japan, men man kan vist spise en spesiell del av kyllingen rå. Denne delen sitter mellom brystet og vingen. Hvis du har samme anatomi som en kylling så er dette området omtrent under armen din. Jeg føler at norske kyllingprodusenter har holdt oss for narr i årevis! Det er på tide med et oppgjør! Jeg skal prøve meg å manne meg opp til denne retten neste gang og så skal jeg servere dette til vennene mine når jeg kommer tilbake til Norge. Gled dere!

Her går det i rå kylling og foreldre og barn!

Helgen startet med rolig med å sove lenge. Det vil si ca kl ni, da har jeg ligget å hørt på trafikken og togene en stund. Etter at jeg brakk meg opp av den harde senga, hadde jeg en nydelig frokost med Cornflakes og jordbærsyltetøy. Jeg er nå halvveis i glasset og har ennå ikke funnet et eneste bær. Kanskje de har dettet ned i bunn? Etter frokosten bestemte jeg meg for å vaske kåken. Jeg støvsugde med den bittelille støvsugeren. Japan er så high-tech og da er alt veldig lite. På badet brukte jeg Håkons eminente baderomsvasketeknikk. Man bare spyler hele greia med dusjhodet. Badet mitt er egentlig bare et stort dusjkabinett så det gikk veldig greit. Ved ett tida var det klart for grillfest. Avdelingen hadde hatt møte (på en lørdag) og skulle grille og kose seg etterpå. Jeg hoppa elegant over møtet for jeg tror utbyttet hadde vært minimalt med tanke på min dårlige japansk. Vi syklet i fellesskap til en stor park. Noen av studentene kjørte bil, men igjengled hadde de ordnet mat og grill. Når vi kom fram fikk jeg se japansk effektivitet i praksis. Samtlige utenom meg og professorene stormet mot de to umonterte grillene for å nettopp å montere de. Jeg gikk mellom gruppene og prøvde å hause opp til en konkurranse, altså første mann ferdig. Jeg stod og heia, men jeg vet ikke om jeg hjalp fellesskapet noe særlig. I Japan ser kullet annerledes ut. Dette er kanskje ikke så spennende for dere, men karbon er mitt fagfelt og derfor bet jeg meg merke i dette. Tennvæsken kommer på tube og har samme konsistens som tannkrem. Dessuten hiver de på maten med en gang! Dette er nesten blasfemi! Nordmenn er nok litt lenger fremme på grillteknologi enn japanerne. Når det gjelder selve mat er nok Japan ledende igjen. Mens vi griller flintsteik og tror at vi er kongen på haugen hvis vi har størst kjøttstykke så har japanerne kuttet alt kjøttet i strimler. Siden jeg er utlending så fikk jeg prøve all maten. I tillegg til å spise mye rart som jeg ikke fikk med meg hva var så kan jeg jo nevne det jeg fikk med meg. På oksen spiste jeg tunge, lever, mellomgulv og tynntarm. Mellomgulvet var best mens tynntarmen var veldig seig. Tynntarm er faktisk veldig sunt og inneholder mange vitaminer. Jeg ser for meg mødre over hele Japan som sier til barna sine. Spis opp tynntarmen din, ellers så får du ikke noe dessert! Jeg klarte meg med et lite stykke. Av andre eksotiske unorske grillretter så kan jeg nevne blekksprut. Jeg fikk en liten arm på min tallerken. Jeg kan heller ikke si at jeg var kjempebegeistret for den biten. Det ble også servert mer tradisjonell mat sett med norske øyne. Storfe, kylling og fisk. Det meste var godt og for det som ikke var så godt hadde vi bra med øl for å døyve smaken. Etter maten spilte vi litt fotball og volleyball. Dette var forresten mitt bidrag til fellesskapet, jeg hadde nemlig pumpa i luft mens de andre var på møtet.

Her spiser vi grillmat!

Etterhvert vente vi tilbake til campus. Vi pakka ut og så dro vi til en pub/restaurant som var reservert til oss. Det var det vanlige opplegget med kjøkken i første etasje og skofritt i andre. Det ble mer øl og jeg prøvde et glass med plommevin for å få litt forandring. Plommevin er en favoritt blant jentene. Det var godt, men kanskje litt for søt. Igjen ble det servert ypperlig mat. Jeg er litt usikker på hva jeg likte best, men det jeg likte minst var fritert kylligbrusk. I Japan sparer de ikke på noe når det gjelder kyllingen. Jeg føler norske kyllingprodusenter kan beholde denne delen av kyllingen. Jeg vil ikke ha dette som et produkt. Selv om jeg er ganske sikker på av vi finner brusk i nuggetsene fra Prior. Nuggets er kyllingens svar på pølse. Gode og brisene dro vi derifra og da jeg trodde festen var ferdig(klokka var sju), bestemte vi oss for å dra på karaoke. Iallefall jeg tror vi bestemte oss der og da, men det er litt vanskelig å vite slikt. Det kan hende dette var planen hele tiden.

Karaoke er litt annerledes i Japan en det jeg er vant til. For det første er det ingen som sprayer pepperspray i lokalet. For det andre så leier man et rom, der din gjeng sitter og synger. Japanerne er utrolig beskjedene, men gir du de en mikrofon så er de plutselig superstjerner. Plutselig går de fra å ikke kunne snakke engelsk til å kunne synge nesten perfekt engelsk. Alkohol var ikke tillatt i lokalet, men vi fikk drikke så mye brus vi ville. Siden jeg ikke drikker cola og ikke er så kjent i den japanske brus verden, så drakk jeg braincooler/slush og en sportsdrikk som er en blanding av aquarius og skummet melk. Jeg lot japanerne få synge et par sanger først slik at de ikke skulle bli skulle komme helt i skyggen av meg. Men etter 3-4 sanger så tok jeg steget inn inn i manesjen. Jeg sang rockeklassikeren «Born to be wild» av Steppenwolf. Engelsken min og teksten satt som et skudd, men bare fordi min engelsk er relativt mye bedre. Når jeg kom til refrenget dro japanerne fram en kurv med ymse rytme instrumenter og til resten av sangen ble jeg akkompagnert av et dusin japanere på tamburin, kastanjetter, og rytmepinner(?). Karaokemaskinen sa at jeg hadde brukt 10,3 kcal når jeg var ferdig. Det jeg trodde skulle være kveldens prestasjon ble fort middelmådig, for etter meg var det flere som tydeligvis hadde sunget karaoke før. Det var folk som hadde både bedre stemme og kunne showe mere. Høydepunktet ble når ei fra laben danset til en sang fra japansk idol. Jeg klarte aldri å hevde meg igjen selv ikke etter «Livin' on a prayer» eller «I was made for lovin' you». Når jeg til å med bommet på mitt sikre kort «Sweetchild of mine», mistet jeg litt håpet og gav meg med synginga. Jeg mistenker karaokemaskinen for å spille sangene litt høyere/lysere enn orginalen. Jeg får øve litt og kommer tilbake for å rocke mer. Kanskje også lære meg noen nye sanger. Jeg var hjemme igjen kl ett på natta etter tolv timer med rar mat, øl og karaoke. Selv om øra mine dirra etter et altfor høyt lydnivå på karaoken så hadde det vært en bra dag.

Sjefen for avdelingen synger noen jeg tror var en kjærlighetsballade. Han var veldig flink.

Stemningen ble veldig god når de gamle japanske slagerne kom fram.

Søndagen våknet jeg med et snev at hodepine. Jeg tror det var bra med drikkeforbud på karaoken allikevel. Jeg hadde min faste frokost, heller ikke noe jordbær denne gangen. De har forresten jordbær i butikken her! Jeg ble så positivt overrasket at jeg kjøpte jordbær første gangen jeg var i en butikk i Japan. Jordbærene ble glemt og her om dagen fant jeg de igjen innerst i kjøleskapet. Jeg ble igjen glad, men mest glad fordi at jordbærene blir strålebehandlet her nede og de så like fine ut. Når jeg fikk smakt på de var jeg ikke like glad lenger. Jordbærene hadde vist ikke fått nok stråling. Neste gang skal jeg kjøpe jordbær hvis jeg skal ha de samme kvelden. Men nok om jordbær. Eller jeg må bare nevne at de er digre! Ok, etter å ikke ha funnet jordbær i jorbærsyltetøyet, dro jeg inn til Osaka på engelsk skjønnltteraturbok og gitar jakt. Engelske bøker var det ikke så mye av. Jeg endte opp med en sjørøverbok av Michael Crichton. Den er veldig artig og spennende. Jeg er allerede halvveis etter et par dager. Gitar var ikke like lett å finne. Jeg var innom fem butikker av høy kvalitet, men det er ikke så lett å finne gitar når du ikke helt vet hva du vil ha. Opprinnelig ville jeg ha en elektrisk gitar med skrikende farger og en headstock som peker oppover. Jeg fant mye rart men ikke en det stod mitt navn på. Nå vurderer jeg bare en billig kassegitar. Jeg fant en akustisk som het Morris, kanskje det er skjebnen at jeg skal kjøpe den. Jeg får se om det blir handletur neste helg. Middagen tok jeg på indisk restaurant. De hadde engelsk meny så det ble ingen overraskelser.

Osaka!!

Jeg ligger cirka en uke etter med posting, men jeg føler egentlig ikke at det gjør noe. For dere vil jo alt være spennende nyheter, selv om jeg opplevde dette for en uke siden. I dag er det fredag, men dagens innlegg skal handle om forrige helg.

Den første helgen i Japan tilbrakte jeg i Osaka. Nå tror du kanskje at jeg bor i Osaka siden jeg jobber på Osaka Prefecture University, men jeg bor i Sakai. Det er en forstad til Osaka. Først var jeg egentlig litt skuffet at jeg bodde utenfor sentrum, men nå etter å ha vært der så må jeg si meg fornøyd med å bo litt utenfor(Universitetet ligger også i Sakai). Osaka er en storby med 2,65 millioner innbyggere. Jeg har aldri opplevd en by med en slik intensitet. Det er positivt med mye lyd og lys, men det kan fort bli for mye av det gode, altfor mye. Er det noen som har sett filmen Blade Runner? Det kan virke som om den filmen ble spilt inn i Osaka. Byen er full av blinkende neonlys, store tv skjermer med damer som prater til deg og støy i form av musikk og annen reklame. Byen virker kanskje litt kjedelig på dagen, men når mørket kommer våkner den til liv.

Japan er glad i lys og lyd! Her er et bilde fra en av handlgatene i Osaka.

Jeg ankom Osaka etter å ha tatt lokaltoget inn til sentrum. Jeg fikk hjelp av en gammel mann uten tenner til å kjøpe billett. Han kunne ikke noe engelsk, men han kunne telle med fingrene. Da toget parkerte på Namba statsjon ble jeg overveldet over hvor mye mennesker det var der. Dette var på en lørdag formiddag, jeg lurer på hvordan det er i rushtida? Osaka består av to sentra (flertall av sentrum). Jeg brukte dagen i den sørlige delen Minani. Her kan vi finne områder som Den-Den town, Dotombori og Amerika-Mura. Den-Den town må være alle nerders drøm. Området er fullt av elektronikkbutikker, butikker med magma stæsj, love hotels, kinoer, panchinko kasinoer og stripeklubber. Her tror jeg du kan finne det meste. Dotombori er området med aller mest neonlys. Her kan du finne alle mulige restauranter og teatre. Det var den eneste gaten jeg gikk to ganger den dagen så den på ha gjort inntrykk. Amerika-Mura er kanskje den artigste bydelen. Den er veldig inspirert av... ja tipp nå! Amerika! Det aller beste med dette stedet er de gærne japanerne. Dere har sett disse japanerne som klær seg ut på en veldig spesiell måte? De kombinerer alt av farger og stiler i et å samme antrekk. Det er her moteskaperne går for å hente inspirasjon. Jeg er vel under gjennomsnittet interessert i mote, men her var det artig å kikke. Jeg tok en taktisk hvil på en benk for å se på elviser, prinsesser, vampyrer, hiphopere, elvisprinsesser, elvisvampyrer, prinsessevampyrer, elvishiphopere, vampyrhiphopere, ja dere skjønner tegninga. Rosa er forresten vårens farge for dere som lurte på det.

Mer lys!

Jeg brukte hele dagen i Minami. Middagen var nokså kjedelig med burger på Macer'n. Jeg ville kjøre safe og tok McChicken. Den var faktisk helt lik den norske, men det er vel meningen med Macdonalds. De hadde en burger med teriaki saus og egg. Vi får se om det blir den på neste besøk. Som nevnt tidligere så var Osaka helt annerledes på kvelden. Neste gang skal jeg prøve å komme meg opp i høyden for å se på lyshavet. Det blir nok amazing. Jeg er og blir en gud på kollektivtrafikk selv om Oslo sporveier gjorde det litt vanskelig for meg sist jeg var i Oslo. Vips så var jeg hjemme i Sakai og kunne hvile slitene bein.

På søndag var det tilbake til Osaka. Denne gangen til Osaka-akvarium. I den grad innestengte dyr (her for det meste fisk), kan være amazing så var dette amazing. Akvariet anses som å være et av de beste i verden og jeg må innrømme at jeg ble temmelig imponert. Hovedattraksjonene er to svære hvalhaier. Men de har også tigerhai, hammerhai, leopardhai osv. De har delfiner, seler, sjøleoparder, djevlerokker, skater, piggsvinfisk, gullfisk, og tusen andre fisker jeg ikke kan navnet på. Høydepunktene var da den ene fem meter lange hvalhaien svømte rett utenfor glass jeg stod ved. Jeg likte også veldig godt de japanske kjempekrabbene. Det var saker!

Her inne er det en svær vanntank!

Her er det en svær fisk! Største fisken jeg noen gang har sett! Tenk å få dykke med noe sånt som dette!

Her er det en svær krabbe! Det er vanskelig å se hvor stor den egentlig er, men den er enorm. Jeg skulle hatt en fyrstikkeske som skala.

Etter akvariumet tok jeg turen i et av verdens største pariserhjul. Ganske artig det og, men mest show for å ta bilder. Middagen tok jeg på KFC. Denne gangen fant jeg twistermeny uten maritim saus. Jeg møte også noen hyggelige folk fra Australia. Jeg anbefalte akvariet og sa at det var amazing.

Tilbake til hverdagen, nesten...

På onsdag begynte jeg å bli varm i trøya. Jeg var allerede i full gang på laben med å lage solid state electrolyte. Det var «bare» å blande to pulvere til ett i en slags ballmølle. Lunsjen tok vi på en sushibar med samlebånd. Vi hadde en touchscreen ved bordet der vi tastet inn det vi ville ha. Når maten var på båndet begynte en alarm å ringe slik at vi kunne ta av det vi hadde bestilt. Man kunne også plukke rett fra båndet hvis man ønsket det. Jeg hadde sushitallerken med nudelsuppe og japansk te. Mye av sushien var god, men det var ikke så lett å få ned rå blekksprut. Biten med ål måtte jeg gi bort. Servicen i Japan er upåklagelig, dessuten slipper man å tipse. Dette er kanskje et konsept å ta med hjem til Norge. Sushi er veldig populær hjemme så det må bli en suksess.

Casa de Onsrud by night! Jeg bor i andre etasje, andre døra til venstre, i tilfelle dere skulle få lyst til å besøke meg.

Dette var også dagen da semesteret startet for nye studenter. På avdelingen våres fikk vi fem nye unge og lovende japanere. De ble selvfølgelig mottatt med en egen velkomstfest à la min. Vi startet i et klasserom der det ble servert litt mat, øl, japansk rusbrus og snop. Etterpå tok vi turen til Dondon, restauranten jeg spiste lunsj på den første dagen. Igjen spiste vi veldig god mat med påfølgende godt drikke. Ifølge de eldre studentene blir de yngre studentene testet på denne festen av Professor Tatsumisago. Han vil se hvor motstandsdyktige de er mot alkohol. Da blir jo stemningen selvfølgelig veldig god. Mugge på mugge med øl ble servert av travle servitører. Jeg måtte jo være høflig gjest og takke ja når de serverte meg.

I Japan blir ikke mine vitser blir ikke alltid like godt forstått. Jeg prøvde meg på en smart en, da en av de nye studentene begynte å spy. Da han hadde fylt to risboller og var godt i gang med en ølmugga, spurte jeg hun som satt ved siden av meg, «Is he making Japanese tea?». Jeg vet ikke om hun ble fornærme eller ikke forstod meg, men jeg fikk nok ikke helt den reaksjonen jeg hadde tenkt meg. Jeg tror kanskje hun ble litt flau på Japan sine veiene, men jeg prøvde å forklare at dette var helt vanlig i Norge.

Vi som fremdeles var klare for mer fest, forflytta oss neste skjenkested. Jeg ble servert mye rar sake. Jeg tror de var veldig nysgjerrige på hvor mye en nordmann klarer å drikke. Det kom nemlig drikke hele tiden. Da vi skulle ta kvelden fikk de nok se det første glimtet av en full nordmann. Jeg fikk nemlig låne en sykkel av en på avdelingen for tre måneder. Eg ytra min taksamsleik særs mykje og var langt unna den normale beherskede personen dere alle kjenner og elsker.

Torsdagen var jeg naturlig nok ganske sliten, men klarte å komme først på kontoret allikevel. Det er viktig at de ikke får inntrykk av at nordmenn er slabbedasker. Iallefall ikke nå i starten... Dagen ble brukt på å gjennomføre forskjellige elektrokjemiske målinger av min elektrolytt. Resultatene var overraskende bra. Lunsjen tok vi på en typisk japansk restaurant. Vi fikk en curry for 500yen. Igjen veldig god mat. Hvis jeg skal trekke fram noe jeg ikke liker så godt, så må det være tradisjonell japansk te. De klarer å få inn en maritim smaken inn i så mangt her nede, men jeg synes den passer særdeles dårlig i teen. Jeg husker at på klasseturen til Italia drakk jeg en te med havets frukter(frutto di mare). Der har du japansk te!

På kvelden dro jeg på shopping. Jeg trengte det essensielle. Kjøpesenteret jeg ente opp med var enormt. Det får Obs Hypermarked og Walmart til å virke som samvirkelaget. Jeg brukte 2 ½ time på å finne det jeg trengte. Jeg kan jo ikke lese skiltene så jeg måtte tråle meg gjennom hele greia. Kveldsmaten ble spist på KFC, eneste restaurant med akseptable pekemenyer. Jeg tok det vanlige, altså en twister. Men jammen hadde ikke japanerne klart å dynke den ned med maritime smaker. Jeg måtte spise den i store jafs for så å skylle ned med pommes frites. På matbutikken ved senteret fant jeg majones og cocoa puffs så jeg syklet hjem blid og fornøyd allikevel.

Her er utsikten fra mitt kontor/andre sitt kontor/lab. Det er lite plass i Japan og det ser man veldig godt på kontorplassene. Jeg har fransk veranda da! Det har jeg ikke i Trondheim.

Fredagen var kjedelig sånn bloggmessig. Jeg varmebehandlet elektrolytten min for å øke den ionisk ledningsevnen. Det funka som det skulle. Et lite irritasjonsmoment jeg har angående laben her nede er de lave hanskeboksene. Hullene for armene er langt nede og man blir derfor ganske sliten i ryggen. Jeg mener at hullene burde vært høyere så kunne man eventuelt justert med en krakk. Lunsjen tok vi på Big Boy, en japansk hamburgerkjede. Vi hadde ugjenkjennelig kylling, men godt var det. Til å leske ganen hadde jeg fluoriserende grønn fanta. På kvelden la jeg ut på sykkeltur i nærområdet. Oppdraget var å scanne etter 7/11 og finne ut hvordan jeg skulle komme med til Osaka dagen etter. Oppdraget ble fullført med glans, for jeg fant 7/11 og jeg kom meg til Osaka dagen etter.

Irashaimase!!

Konnichiwa og velkommen til min blogg! Her skal vi følge Morten på hans fantastiske eventyr igjennom Japan. Nå høres det litt ut som dette skal bli en reiseskildring, litt à la onkel reisende Mac, men vi får se hva vi ender opp med ved veiens ende.

Jeg kom til Japan kl 0855 lokal tid (+7timer mot norsk sommertid) ganske utslitt. Bak meg hadde jeg to turer fuktige turer til Mjøsas beste party brakke(Heia Wengen!) og deretter to netter uten søvn pga. et ekstremt tilfelle av reisefeber. Jeg var nesten uvel på Gardermoen før jeg dro. Nok om det, for vel framme i Osaka ble jeg tatt imot av den veldig hyggelige professor Tadanaga. Det er med han jeg har organisert denne turen. Vi tok tog og taxi til universitetet som ligger i Sakai, en forstad til Osaka. Med to sekker fulle av spekemat, akevitt, bøker om Norge og det man trenger for tre måneder i Japan fikk jeg en omvisning på universitetet. Campus her er enorm og universitet kjører også en slik todelt campus løsning som Gløshaugen/Dragvoll. Kanskje det blir et blogg innlegg om campus hvis jeg finner det interessant nok. Etter omvisningen ble jeg tatt imot av sjefen for avdelingen, Professor Tatsusisago. Han er også en veldig trivelig japaner. Jeg fikk også hilse på sekretariatet og hans undersåtter. Etter dette dro jeg og Prof Tadanaga til international office. Der fikk jeg nøkkelen til min wohnung og den blir det helt sikkert et innlegg om. Så var det tid for lunsj. Da tok flere av studentene meg med på en tradisjonell japansk restaurant. Når vi kom inn måte vi selvfølgelig ta av oss skoene. Det er ganske vanlig. Selve restaurant manglet stoler så vi satt på gulvet. Dette visst også ganske vanlig. Jeg hadde sprøstekt kylling, suppe med tang og røkt makrell. Ganske krevende kost hvis man er mest glad i pizza. Jeg måtte jo også spise med pinner. Det er heller ikke så lett hvis man ikke har gjort det før. Jeg hadde først skikkelig problemer med å spise suppe med pinner, men jeg lærte fort at man kunne drikke av bollen. Maten var veldig god og jeg har allerede vært der igjen. Det blir nok stamstedet. Etter lunsj var det tilbake til skolen for møte med resten av studentene. Jeg måtte presentere meg selv, men jeg vet ikke hvor mye de forstod. Engelsken er heller dårlig blant studentene, men de synes det er morsomt når jeg prøver meg på japansk. Etter møtet fikk jeg endelig dratt hjem til casa del Onsrud for en dusj og et klesskift før det var tilbake til skolen. Husk, her hadde jeg ikke sovet på to netter så jeg var temmelig gåen. Jeg MÅTTE dra tilbake fordi avdelingen hadde arrangert velkomstfest til meg. Det ble servert øl, sake og snacks. Jeg forstod fort at nordmenn tåler mer alkohol enn japanere. De starta å fnise etter to øl. De som synes at nordmenn er ufine og lite kontinentale i drikkevanene sine bør ta seg en tur til Japan. Jeg skal ikke gre kammen over alle, men det var mye skrål. Jeg tror det er to grunner til at de blir så fulle. Den første er at de har en veldig fin skikk og det er at man skal alltid skjenke naboens glass hvis det er tomt. Det er altså alltid noe godt i koppen. Den andre grunnen er at japanere synes det er kult å drikke, litt sånn som vi synes det var kult å røyke på ungdomsskolen. Du er gud blant mennesker hvis du drikker og tåler mye. Festen ble fin den og etterhvert forflytta vi oss ut (det er godt og varmt her!) til under kirsebærtrærne. Jeg er så heldig at jeg kom akkurat til kirsebærblomstringen. Jeg tror det kommer blogg-innlegg om dette også. Plutselig var vi tomme for drikke og vi tok kvelden. Jeg sovna rett etter at hodet traff puta.

Jeg synes min lokale matvarebutikk er så fin så jeg må ha med et bilde av den. Du kan si at den er litt annerledes enn Rema 1000.

På tirsdag var jeg frisk og rask selv om jetlagen lå i bakgrunnen. På jobb fikk jeg tildelt kontorplass, en liten pult inne på laben blant forskjellig utstyr og andre studenter. Jeg får slenge opp et bilde av plassen når jeg har fått det på plass... Dagen gikk med på å installere diverse programmer på min datamaskin. Nå er jeg om ikke enda mer forelska i ubuntu, men windows trengs når alle andre skal absolutt bruke det. Fy f...n ass! Lunsjen tok vi i kantina på campus og ikke overraskende så går den SiT en høygang. Jeg betalte ca 30kr for et herremåltid og da tok jeg ikke engang det billigste alternativet. For ja her har de nemlig flust av alternativer og jeg tør vedde på at alt er godt. Eller kanskje ikke all den råe fisken. Resten av skoledagen gikk med på å diskutere hva jeg skal gjøre jobbmessig mens jeg er i Japan. Nå kommer en lettfattelig forklaring på hva jeg driver med. Dere som ikke er interessert kan scrolle ned til neste avsnitt, men dette er en glimrende mulighet til å lære litt. Jeg lager altså Litium-ion batterier, altså batterier som sitter i mobiltelefonen din eller i dataen du sitter med nå. Hvis du kikker på batteriet etterpå når du er ferdig med denne bloggen så kan du se at det er forskjellig informasjon bakpå batteriet. Min jobb er å gjøre det tallet som står foran “mAh” eller “Wh” større. Dette tallet angir kapasiteten til batteriet, altså hvor mye strøm du har å rutte med. En mulighet er å lage batteriet større, men da blir ikke din bærbare datamaskin bærbar lengre. Vi må derfor finne på noe lurt slik av vi kan redde verden og surfe lenger på Facebook uten at batteriet går ut. Et batteri består av flere deler. Vi kan feks dele det inn i fire deler, elektrode, elektrolytt, saltbro og ytre deler. Det er de ytre delene er det du ser og dette er inkluderer kontaktene med pluss og minus på. Saltbroa forhindrer at det blir kortslutning og at batteriet ikke lader seg selv ut. Elektrolytten har som hovedoppgave å transportere Litium- ionene. For å gjøre at batteri bedre er det kanskje mest å hente hvis du forbedrer elektrodene. Det er på disse at den kjemiske energien blir forvandlet til elektrisk energi. Alt greit så langt? Det er bare å spørre hvis dere lurer på noe. Et litium-ion batteri fungerer på følgende måte. Litium-ioner er “fanget” inne i atomstrukturen til elektrodene. Li-ionet har ikke så lyst til å være “fanget” i dette atomgitteret, men den har ingen andre steder å gå så den må være i et av de to gittrene. Litium ionet har mer lyst til være i det ene fengselet enn det andre, jamfør det nye fengselet i Halden mot det i Kisangani. La oss si at Tjostolv har en kontakt i UD og har muligheten til å dra til Halden så gjør han det fremfor å bli igjen i Kongo. Det samme vil Li-ionet gjøre hvis det har muligheten. Det trenger bare en elektrisk kontakt og ikke en fra UD. Med denne kontakten kan Litium-ionet reise gjennom elektrolytten og saltbrua til det litt bedre gitteret. Ved å lade opp batteriet tvinger man ionene tilbake og Tjostolv tilbake til Kisangani. Min oppgave er å lage et fengsel i Kisangani eller en bedre karbon anode der Litium-ion ikke vil være. Det er viktig at jeg bygger et fengsel med mange rom slik av mange litium ioner kan rømme og at det er veldig lett å komme seg ut og inn. Porten må stå åpen. Det er flere måter å gjøre dette på, men det blir litt teknisk og egner seg kanskje ikke som bloggmateriale. Jeg vet ikke helt om denne fengselsanalogien gjorde saken noe lettere... Men nå glemte jeg nesten hele greia. Her i Japan skal jeg jobbe med elektrolyten. Den er vanligvis en væske, men her skal vi bruke et fast stoff. Det blir som at Tjostolv kan ta beina fatt og slippe å svømme hele veien til Halden.

Her spiser jeg nuddelsuppe på samlebånd sushibar!







Okey! På kvelden trasket jeg litt rundt i nabolaget. Høydepunktene var, blinkene skilt, panchinko hus, automater med alt mulig rart, mange små restauranter og min lokale matbutikk. Jeg var inne for å handle litt mat. Det ble jukseøl, jordbær, frosen pizza og loff. Jeg brukte sikkert en time på bare å kikke. Jeg tror de eneste produktene jeg kjente igjen var cola, fanta og denne yoghurten som skal gjøre underverker for magen.

Her er vi på en lokal bar som forskningsgruppen min liker veldig godt. Vi drikker destillert sake. Det er bilde av studentene på flaska. Stemningen ble veldig god! Kampai!