Tilbake til hverdagen, nesten...

På onsdag begynte jeg å bli varm i trøya. Jeg var allerede i full gang på laben med å lage solid state electrolyte. Det var «bare» å blande to pulvere til ett i en slags ballmølle. Lunsjen tok vi på en sushibar med samlebånd. Vi hadde en touchscreen ved bordet der vi tastet inn det vi ville ha. Når maten var på båndet begynte en alarm å ringe slik at vi kunne ta av det vi hadde bestilt. Man kunne også plukke rett fra båndet hvis man ønsket det. Jeg hadde sushitallerken med nudelsuppe og japansk te. Mye av sushien var god, men det var ikke så lett å få ned rå blekksprut. Biten med ål måtte jeg gi bort. Servicen i Japan er upåklagelig, dessuten slipper man å tipse. Dette er kanskje et konsept å ta med hjem til Norge. Sushi er veldig populær hjemme så det må bli en suksess.

Casa de Onsrud by night! Jeg bor i andre etasje, andre døra til venstre, i tilfelle dere skulle få lyst til å besøke meg.

Dette var også dagen da semesteret startet for nye studenter. På avdelingen våres fikk vi fem nye unge og lovende japanere. De ble selvfølgelig mottatt med en egen velkomstfest à la min. Vi startet i et klasserom der det ble servert litt mat, øl, japansk rusbrus og snop. Etterpå tok vi turen til Dondon, restauranten jeg spiste lunsj på den første dagen. Igjen spiste vi veldig god mat med påfølgende godt drikke. Ifølge de eldre studentene blir de yngre studentene testet på denne festen av Professor Tatsumisago. Han vil se hvor motstandsdyktige de er mot alkohol. Da blir jo stemningen selvfølgelig veldig god. Mugge på mugge med øl ble servert av travle servitører. Jeg måtte jo være høflig gjest og takke ja når de serverte meg.

I Japan blir ikke mine vitser blir ikke alltid like godt forstått. Jeg prøvde meg på en smart en, da en av de nye studentene begynte å spy. Da han hadde fylt to risboller og var godt i gang med en ølmugga, spurte jeg hun som satt ved siden av meg, «Is he making Japanese tea?». Jeg vet ikke om hun ble fornærme eller ikke forstod meg, men jeg fikk nok ikke helt den reaksjonen jeg hadde tenkt meg. Jeg tror kanskje hun ble litt flau på Japan sine veiene, men jeg prøvde å forklare at dette var helt vanlig i Norge.

Vi som fremdeles var klare for mer fest, forflytta oss neste skjenkested. Jeg ble servert mye rar sake. Jeg tror de var veldig nysgjerrige på hvor mye en nordmann klarer å drikke. Det kom nemlig drikke hele tiden. Da vi skulle ta kvelden fikk de nok se det første glimtet av en full nordmann. Jeg fikk nemlig låne en sykkel av en på avdelingen for tre måneder. Eg ytra min taksamsleik særs mykje og var langt unna den normale beherskede personen dere alle kjenner og elsker.

Torsdagen var jeg naturlig nok ganske sliten, men klarte å komme først på kontoret allikevel. Det er viktig at de ikke får inntrykk av at nordmenn er slabbedasker. Iallefall ikke nå i starten... Dagen ble brukt på å gjennomføre forskjellige elektrokjemiske målinger av min elektrolytt. Resultatene var overraskende bra. Lunsjen tok vi på en typisk japansk restaurant. Vi fikk en curry for 500yen. Igjen veldig god mat. Hvis jeg skal trekke fram noe jeg ikke liker så godt, så må det være tradisjonell japansk te. De klarer å få inn en maritim smaken inn i så mangt her nede, men jeg synes den passer særdeles dårlig i teen. Jeg husker at på klasseturen til Italia drakk jeg en te med havets frukter(frutto di mare). Der har du japansk te!

På kvelden dro jeg på shopping. Jeg trengte det essensielle. Kjøpesenteret jeg ente opp med var enormt. Det får Obs Hypermarked og Walmart til å virke som samvirkelaget. Jeg brukte 2 ½ time på å finne det jeg trengte. Jeg kan jo ikke lese skiltene så jeg måtte tråle meg gjennom hele greia. Kveldsmaten ble spist på KFC, eneste restaurant med akseptable pekemenyer. Jeg tok det vanlige, altså en twister. Men jammen hadde ikke japanerne klart å dynke den ned med maritime smaker. Jeg måtte spise den i store jafs for så å skylle ned med pommes frites. På matbutikken ved senteret fant jeg majones og cocoa puffs så jeg syklet hjem blid og fornøyd allikevel.

Her er utsikten fra mitt kontor/andre sitt kontor/lab. Det er lite plass i Japan og det ser man veldig godt på kontorplassene. Jeg har fransk veranda da! Det har jeg ikke i Trondheim.

Fredagen var kjedelig sånn bloggmessig. Jeg varmebehandlet elektrolytten min for å øke den ionisk ledningsevnen. Det funka som det skulle. Et lite irritasjonsmoment jeg har angående laben her nede er de lave hanskeboksene. Hullene for armene er langt nede og man blir derfor ganske sliten i ryggen. Jeg mener at hullene burde vært høyere så kunne man eventuelt justert med en krakk. Lunsjen tok vi på Big Boy, en japansk hamburgerkjede. Vi hadde ugjenkjennelig kylling, men godt var det. Til å leske ganen hadde jeg fluoriserende grønn fanta. På kvelden la jeg ut på sykkeltur i nærområdet. Oppdraget var å scanne etter 7/11 og finne ut hvordan jeg skulle komme med til Osaka dagen etter. Oppdraget ble fullført med glans, for jeg fant 7/11 og jeg kom meg til Osaka dagen etter.