Irashaimase!!

Konnichiwa og velkommen til min blogg! Her skal vi følge Morten på hans fantastiske eventyr igjennom Japan. Nå høres det litt ut som dette skal bli en reiseskildring, litt à la onkel reisende Mac, men vi får se hva vi ender opp med ved veiens ende.

Jeg kom til Japan kl 0855 lokal tid (+7timer mot norsk sommertid) ganske utslitt. Bak meg hadde jeg to turer fuktige turer til Mjøsas beste party brakke(Heia Wengen!) og deretter to netter uten søvn pga. et ekstremt tilfelle av reisefeber. Jeg var nesten uvel på Gardermoen før jeg dro. Nok om det, for vel framme i Osaka ble jeg tatt imot av den veldig hyggelige professor Tadanaga. Det er med han jeg har organisert denne turen. Vi tok tog og taxi til universitetet som ligger i Sakai, en forstad til Osaka. Med to sekker fulle av spekemat, akevitt, bøker om Norge og det man trenger for tre måneder i Japan fikk jeg en omvisning på universitetet. Campus her er enorm og universitet kjører også en slik todelt campus løsning som Gløshaugen/Dragvoll. Kanskje det blir et blogg innlegg om campus hvis jeg finner det interessant nok. Etter omvisningen ble jeg tatt imot av sjefen for avdelingen, Professor Tatsusisago. Han er også en veldig trivelig japaner. Jeg fikk også hilse på sekretariatet og hans undersåtter. Etter dette dro jeg og Prof Tadanaga til international office. Der fikk jeg nøkkelen til min wohnung og den blir det helt sikkert et innlegg om. Så var det tid for lunsj. Da tok flere av studentene meg med på en tradisjonell japansk restaurant. Når vi kom inn måte vi selvfølgelig ta av oss skoene. Det er ganske vanlig. Selve restaurant manglet stoler så vi satt på gulvet. Dette visst også ganske vanlig. Jeg hadde sprøstekt kylling, suppe med tang og røkt makrell. Ganske krevende kost hvis man er mest glad i pizza. Jeg måtte jo også spise med pinner. Det er heller ikke så lett hvis man ikke har gjort det før. Jeg hadde først skikkelig problemer med å spise suppe med pinner, men jeg lærte fort at man kunne drikke av bollen. Maten var veldig god og jeg har allerede vært der igjen. Det blir nok stamstedet. Etter lunsj var det tilbake til skolen for møte med resten av studentene. Jeg måtte presentere meg selv, men jeg vet ikke hvor mye de forstod. Engelsken er heller dårlig blant studentene, men de synes det er morsomt når jeg prøver meg på japansk. Etter møtet fikk jeg endelig dratt hjem til casa del Onsrud for en dusj og et klesskift før det var tilbake til skolen. Husk, her hadde jeg ikke sovet på to netter så jeg var temmelig gåen. Jeg MÅTTE dra tilbake fordi avdelingen hadde arrangert velkomstfest til meg. Det ble servert øl, sake og snacks. Jeg forstod fort at nordmenn tåler mer alkohol enn japanere. De starta å fnise etter to øl. De som synes at nordmenn er ufine og lite kontinentale i drikkevanene sine bør ta seg en tur til Japan. Jeg skal ikke gre kammen over alle, men det var mye skrål. Jeg tror det er to grunner til at de blir så fulle. Den første er at de har en veldig fin skikk og det er at man skal alltid skjenke naboens glass hvis det er tomt. Det er altså alltid noe godt i koppen. Den andre grunnen er at japanere synes det er kult å drikke, litt sånn som vi synes det var kult å røyke på ungdomsskolen. Du er gud blant mennesker hvis du drikker og tåler mye. Festen ble fin den og etterhvert forflytta vi oss ut (det er godt og varmt her!) til under kirsebærtrærne. Jeg er så heldig at jeg kom akkurat til kirsebærblomstringen. Jeg tror det kommer blogg-innlegg om dette også. Plutselig var vi tomme for drikke og vi tok kvelden. Jeg sovna rett etter at hodet traff puta.

Jeg synes min lokale matvarebutikk er så fin så jeg må ha med et bilde av den. Du kan si at den er litt annerledes enn Rema 1000.

På tirsdag var jeg frisk og rask selv om jetlagen lå i bakgrunnen. På jobb fikk jeg tildelt kontorplass, en liten pult inne på laben blant forskjellig utstyr og andre studenter. Jeg får slenge opp et bilde av plassen når jeg har fått det på plass... Dagen gikk med på å installere diverse programmer på min datamaskin. Nå er jeg om ikke enda mer forelska i ubuntu, men windows trengs når alle andre skal absolutt bruke det. Fy f...n ass! Lunsjen tok vi i kantina på campus og ikke overraskende så går den SiT en høygang. Jeg betalte ca 30kr for et herremåltid og da tok jeg ikke engang det billigste alternativet. For ja her har de nemlig flust av alternativer og jeg tør vedde på at alt er godt. Eller kanskje ikke all den råe fisken. Resten av skoledagen gikk med på å diskutere hva jeg skal gjøre jobbmessig mens jeg er i Japan. Nå kommer en lettfattelig forklaring på hva jeg driver med. Dere som ikke er interessert kan scrolle ned til neste avsnitt, men dette er en glimrende mulighet til å lære litt. Jeg lager altså Litium-ion batterier, altså batterier som sitter i mobiltelefonen din eller i dataen du sitter med nå. Hvis du kikker på batteriet etterpå når du er ferdig med denne bloggen så kan du se at det er forskjellig informasjon bakpå batteriet. Min jobb er å gjøre det tallet som står foran “mAh” eller “Wh” større. Dette tallet angir kapasiteten til batteriet, altså hvor mye strøm du har å rutte med. En mulighet er å lage batteriet større, men da blir ikke din bærbare datamaskin bærbar lengre. Vi må derfor finne på noe lurt slik av vi kan redde verden og surfe lenger på Facebook uten at batteriet går ut. Et batteri består av flere deler. Vi kan feks dele det inn i fire deler, elektrode, elektrolytt, saltbro og ytre deler. Det er de ytre delene er det du ser og dette er inkluderer kontaktene med pluss og minus på. Saltbroa forhindrer at det blir kortslutning og at batteriet ikke lader seg selv ut. Elektrolytten har som hovedoppgave å transportere Litium- ionene. For å gjøre at batteri bedre er det kanskje mest å hente hvis du forbedrer elektrodene. Det er på disse at den kjemiske energien blir forvandlet til elektrisk energi. Alt greit så langt? Det er bare å spørre hvis dere lurer på noe. Et litium-ion batteri fungerer på følgende måte. Litium-ioner er “fanget” inne i atomstrukturen til elektrodene. Li-ionet har ikke så lyst til å være “fanget” i dette atomgitteret, men den har ingen andre steder å gå så den må være i et av de to gittrene. Litium ionet har mer lyst til være i det ene fengselet enn det andre, jamfør det nye fengselet i Halden mot det i Kisangani. La oss si at Tjostolv har en kontakt i UD og har muligheten til å dra til Halden så gjør han det fremfor å bli igjen i Kongo. Det samme vil Li-ionet gjøre hvis det har muligheten. Det trenger bare en elektrisk kontakt og ikke en fra UD. Med denne kontakten kan Litium-ionet reise gjennom elektrolytten og saltbrua til det litt bedre gitteret. Ved å lade opp batteriet tvinger man ionene tilbake og Tjostolv tilbake til Kisangani. Min oppgave er å lage et fengsel i Kisangani eller en bedre karbon anode der Litium-ion ikke vil være. Det er viktig at jeg bygger et fengsel med mange rom slik av mange litium ioner kan rømme og at det er veldig lett å komme seg ut og inn. Porten må stå åpen. Det er flere måter å gjøre dette på, men det blir litt teknisk og egner seg kanskje ikke som bloggmateriale. Jeg vet ikke helt om denne fengselsanalogien gjorde saken noe lettere... Men nå glemte jeg nesten hele greia. Her i Japan skal jeg jobbe med elektrolyten. Den er vanligvis en væske, men her skal vi bruke et fast stoff. Det blir som at Tjostolv kan ta beina fatt og slippe å svømme hele veien til Halden.

Her spiser jeg nuddelsuppe på samlebånd sushibar!







Okey! På kvelden trasket jeg litt rundt i nabolaget. Høydepunktene var, blinkene skilt, panchinko hus, automater med alt mulig rart, mange små restauranter og min lokale matbutikk. Jeg var inne for å handle litt mat. Det ble jukseøl, jordbær, frosen pizza og loff. Jeg brukte sikkert en time på bare å kikke. Jeg tror de eneste produktene jeg kjente igjen var cola, fanta og denne yoghurten som skal gjøre underverker for magen.

Her er vi på en lokal bar som forskningsgruppen min liker veldig godt. Vi drikker destillert sake. Det er bilde av studentene på flaska. Stemningen ble veldig god! Kampai!